Mange bilulykker på jobb kan forebygges med enkle midler
Mange yrkessjåfører og andre ansatte som bruker bil i arbeidshverdagen, møter de samme risikosituasjonene hver dag: trange lasteområder, dårlig sikt, tidspress, rygging mellom kjøretøy og myke trafikanter som dukker opp i blindsonen.
Uhellene skjer ofte i lav hastighet, men konsekvensene kan likevel bli store. Skader på kjøretøy og gods, driftsstans, forsinkelser og personskader kan bli kostbart – både økonomisk og menneskelig.
Heldigvis kan mange av ulykkene forebygges med enkle tiltak og riktig sikkerhetsutstyr.
Trafikksikkerhet er ikke bare sjåførens ansvar
Det er lett å tenke at trafikksikkerhet først og fremst handler om hvordan den enkelte sjåføren opptrer bak rattet. Sjåførens vurderinger er selvsagt viktige, men sikkerheten påvirkes også av kjøretøyet, arbeidsrutinene og utstyret som er tilgjengelig.
Når en sjåfør skal rygge inn på et lagerområde, manøvrere mellom containere eller levere varer i et tettbygd område, kan selv en erfaren fører ha begrenset oversikt. Store kjøretøy har betydelige blindsoner, og speil alene gir ikke alltid hele bildet.
Virksomheten må derfor legge til rette for at sjåføren kan utføre arbeidet på en trygg og oversiktlig måte.
Hvilke virksomheter bør være særlig oppmerksomme?
Behovet for forebyggende sikkerhetstiltak er spesielt stort i virksomheter der:
- ansatte kjører varebil, lastebil eller andre nyttekjøretøy
- det rygges ofte på terminaler, byggeplasser eller lagerområder
- kjøretøy manøvrerer i nærheten av gående og syklende
- sjåførene har mange stopp og leveranser i løpet av arbeidsdagen
- kjøretøyene brukes av flere forskjellige ansatte
- tidspress og krevende leveringsforhold er en del av hverdagen
Dette gjelder blant annet transportører, grossister, entreprenører, håndverksbedrifter, renovasjonsselskaper og virksomheter innen lager og logistikk.
Felles for dem er at små forbedringer i sikt og rutiner kan redusere risikoen betydelig.
Rygging er en av de mest utsatte situasjonene
Mange skader på nyttekjøretøy oppstår under rygging og manøvrering i lav hastighet. Stolper, ramper, porter og parkerte kjøretøy kan være vanskelige å oppdage fra førerplassen. Enda mer alvorlig er risikoen for at personer befinner seg bak eller langs siden av kjøretøyet.
Et ryggekamera gir sjåføren bedre oversikt over området bak bilen. Det kan gjøre det enklere å oppdage hindringer tidlig, bedømme avstander og gjennomføre manøvreringen på en tryggere måte.
Kameraet erstatter ikke speil, gode rutiner eller sjåførens oppmerksomhet. Det fungerer som et ekstra hjelpemiddel som reduserer usikkerheten i situasjoner der sikten ellers er begrenset.
Små tiltak kan gi stor effekt
Forebygging trenger ikke å bety omfattende ombygging av hele kjøretøyparken. Ofte er det mulig å oppnå mye ved å kombinere noen få praktiske tiltak:
- monter ryggekamera på kjøretøy med begrenset sikt bakover
- sørg for at speil, kameraer og sensorer er riktig innstilt
- hold kameralinser, vinduer og speil rene
- lag tydelige rutiner for rygging på terminaler og lasteområder
- bruk en hjelpemann når sikten er spesielt vanskelig
- unngå unødvendig rygging gjennom god planlegging av kjøreruter
- gi sjåførene opplæring i utstyret som er montert
Et sikkerhetsprodukt har liten verdi dersom det ikke fungerer, brukes feil eller blir oversett i en travel arbeidshverdag. Teknologi og gode arbeidsrutiner må derfor ses i sammenheng.
Riktig utstyr må passe kjøretøyet og arbeidsoppgavene
Behovene varierer fra kjøretøy til kjøretøy. En liten varebil som brukes til serviceoppdrag, har andre utfordringer enn en lastebil som rygger mot lasteramper flere ganger om dagen.
Ved valg av ryggekamera bør virksomheten blant annet vurdere:
- hvor kameraet skal monteres
- hvor stort synsfelt sjåføren trenger
- om systemet skal ha ett eller flere kameraer
- hvordan skjermen skal plasseres i førerhuset
- om kameraet skal brukes i mørke og krevende værforhold
- om løsningen må tåle støv, fukt, vibrasjoner og temperatursvingninger
Målet er ikke å velge mest mulig teknologi, men å finne en løsning som gir sjåføren relevant informasjon når den trengs.
Sikkerhetsutstyr virker bare når det blir brukt
Selv et godt kamerasystem gir begrenset effekt dersom sjåførene ikke kjenner funksjonene eller har tillit til løsningen. Innføringen bør derfor være enkel og praktisk.
Vis sjåførene hva kameraet dekker, hvor blindsonene fortsatt finnes, og hvordan skjermbildet skal tolkes. Sørg også for klare rutiner for å melde fra dersom kameraet er skittent, skadet eller ikke fungerer som det skal.
Når de ansatte forstår hvorfor utstyret er montert, blir det lettere å bruke det som en naturlig del av arbeidsdagen.
Hvor bør dere starte?
Begynn med å kartlegge situasjonene der risikoen er størst:
- Hvilke kjøretøy har dårligst sikt?
- Hvor skjer det flest skader og nestenulykker?
- Hvilke sjåfører rygger eller manøvrerer mest?
- Finnes det lasteområder med mye trafikk og liten plass?
- Har kjøretøyene riktig sikkerhetsutstyr i dag?
- Fungerer rutinene også når arbeidspresset er høyt?
Prioriter kjøretøyene og arbeidsområdene med høyest risiko. Deretter kan tiltakene innføres trinnvis og evalueres sammen med sjåførene.
Mange arbeidsrelaterte bilulykker skyldes ikke én stor feil, men en kombinasjon av dårlig sikt, krevende omgivelser og små uheldige vurderinger. Med bedre oversikt, tydelige rutiner og riktig utstyr kan virksomheten redusere risikoen – før en nestenulykke blir til en alvorlig hendelse.